Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



onsdag 31. desember 2008

Kvernhusvannet

Kvernhusvannet
En nyttårshelg i Søgne, i hyttefeltet på Årosveten, og venner i venners lag, fikk vi anledning til å ta en luftetur i den kalde og klare dagen, for siste gang i 2008. Det var et lavt nydelig solskinn som lekte seg mellom furutrærne og lagde solstråler over vatnet og det gjennomfrosne sivet som stakk opp gjennom isen.



Kvernhusvatnet er ikke stort, og knapt et ferskvann, der det ligget 3 meter over havnivå. På rundturen får man utsyn mot Kussevika, som ligger rett i vannkanten.

Kussevika

lørdag 6. desember 2008

Smiodden

Ved minnesmerket på Smiodden
Ytterst til venstre i Stavanger kommune er Smiodden, som peker ut mot havet og vesterled, for de som måtte ønske det.

Stiene på Smiodden
Her er det noen fine turstier for de bedaelige, tett med knutepunkter til bil og trygghet. Her ute er det laget et minnesmerke etter A.L.Kielland-plattformen, som kantret i 1980.  Vi tok turen hit en nydelig desemberdag, og fikk lekt litt med sag og niste.

En og annen pinne i mellom svabergene
Utsikt mot sørvest

søndag 28. september 2008

Trolltunga

Denne helgen var vi tre kompiser i et fantastisk naturlandskap i grenseland mellom høst og vinter. Målet var Trolltunga og Preikestolen i Odda, som er to fjellhyller på toppen av stupbratte fjellsider som peker rett ned mot Ringedalsvatnet i Skjeggedal/Tyssedal.

Jeg, Jan Sigve og Fredrik startet opp den bratte stigningen på 400m, opp trappene langs Mågelibanen. Det var 3000 små trappetrinn opp lia, før vi omsider var på toppen.

Trombeskaret 1200 moh
Derfra gikk vi innover på litt flatere kjerrevei, mot Gryteskaret, som var enda en bratt stigning. Været var høstlig, og vått, men fargene praktfulle da vi gikk gjennom Trombeskaret 1200 moh og ned til det lille dalsøkket "Store Floten", hvor det lå en lten hytte som passet til en liten rast. Videre gikk turen i stadig tettere regn og tåke, over Hestaflåene. Vi gikk langs kanten av stupet, med Ringedalsvatnet langt der nede.

Ringedalen sett fra Hestaflåene
Nå var vi stadig nærmere hytta, men la ikke merke til den, hverken i syn eller andre sanser. Det begynte å bli kveld, og vi så bare 50m foran oss, da frykten kom for at vi kanskje var på feil sti. Til slutt besluttet vi oss for å gå "manngard, med 10m avstand. Etter litt leting, kom det et vinddrag som blåste vekk noen skyer, slik at jeg fikk øye på hytta. Etter 13km gange på 6 timer, og en stigning på 800m, var vi omsider fremme på Reinaskorsbu, en liten turisthytte som ligger på 1185 moh. Der ble det fårikål, før kvelden tok oss, og vi sovnet av og drømte om kuling og snøstorm i ytterveggene. (som faktisk ikke var en drøm engang)

Reinaskorsbu
Neste morgen gikk vi et kvarter sørøstover til den lille Preikestolen (ikke den i Lysefjorden altså!) Det var en liten uthengning 300 meter over vatnet, der Jan Sigve testet ut den sterke høydenerven, og satte seg på en liten hylle.
Preikestolen
Jeg tenkte mest på kjærlighet og fant naturens hjerte langt her oppe. Snøen hadde falt denne natten, og det var et pent hvitt dekke over fjellandskapet.

Loving on the edge
Tilbake på hytta hentet vi sekkene, og gikk det lille stykket nordvest til  Trolltunga, der vi testet ut adrenalin og andre søtsaker. Tunga stikker langt ut fra fjellveggen, og geipet sektakulært utover i høstlufta.

Trolltunga
I delvis regn, delvis snøvær brukte vi de slitne bena, og labbet stolt nedover igjen. Denne gangen valgte vi turstien ned Mågeli, som var en skogsopplevelse i sterke høstfarger. En nydelig tur, med sterke inntrykk, både værmessig og naturskjønt...

Les om dagsturen til Trolltunga - sommerstid i 2013

mandag 28. juli 2008

Lathari

Costa del Lathari
Lathari, eller Costa del Lathari, som noen ønsker å kalle det, - er Altas egen sandstrand. I nærområdet er det også et yrende fugleliv, med vadere av alle slag.


Denne stranda holder mellom 16-20 grader i vannet opptil flere dager i året, og det er her Altas befolkning befuínner seg, når det meldes fint vær der oppe.

Under oppholdet på hjemplassen i juli 2008, var dette den tredje utflukten i friluft. Denne gangen dro min vordende svigersøster, hennes mann og mor, og min egen mor og far og søster til sandstranden innerst i Altafjorden. Målet var grilling.


Friluftsområdet er tilrettelagt barn, med leestativer på kaldere dager, som denne. Men så er det stranda som lokker mest, når sommeren viser seg. Og det gjør den faktisk av og til...


onsdag 23. juli 2008

Storekomsa

Mot Storekomsa
Det ble to familier, og en bestefar som dro til fjells denne kalde sommerdagen i Alta. Og der trenger vi ikke gå langt for å kjenne på villmarken. Komsafjellet er et yndet friluftsområdet på Midtbakken i Alta, og ligger ca 7 stenkast fra mitt barndomshjem.


For å komme til toppen av Storekomsa, kan man gå mange ruter, men vi gikk den ene. Forbi Komsa skole, opp den fine akebakken, og over Lillekomsa, gjenom myr, før stien fører oss rett opp til denne lille toppen på 213 moh.


Nesten oppe
Storekomsa har en beskjeden høyde, men man ser langt inn i denne slette dalen, og den store lakse-elva som renner gjennom den. Og man ser langt ut i den brede fjorden, hvor øyene utenfor skjermer mot Norskehavet, og innover i fjordarmene som strekker seg i alle retninger.

Alta-dalen
Fjordarmene i Altafjorden
Her er det utsikt over fjord, fjell, dal, og by, og det er absolutt verdt en familietur, når bena er kort, tiden knapp, og sulten deretter.

tirsdag 22. juli 2008

Hjemmeluft

Alta Museum
Hjemme i Alta, er det et prisbelønnet museum i Hjemmeluft, bygget rundt et stort funn av helleristninger. Dette er også en fin plass for utflukter, og man kan gå langs de mange plankebroene over bergene, helt ned til fjæra, og opp på bergene igjen.

Plankebroer over svabergene
Helleristningene i Hjemmeluft
For meg og min bror, og min brors famile, ble dette en av utfluktene vi tok denne sommeren. Det var nok fjæra som engasjerte barna mest...

onsdag 9. april 2008

Skjørestadfjellet og Flatafjellet

Skjørestadfjellet
En vakker dag ble til nydelig kveld, mens jeg vandret fra Gramstad over Skjørestadfjellet, en alternativ rute, denne gangen. Med god tid og kafe i sekken spaserte jeg nok en gang fra Gramstad i Sandnes, og tok til høyre ved Revholstjørn. Jeg har virkleig forelsket meg i disse små toppene, som er så lett tilgjengelige byen.

Opp i bakken mot Skjørestadfjellet (342 moh) er det en markant stein, som inen enda har fjerna. Så den ligg nu der (!) Videre over kammen, får man stupet i vest, og kammen vender nedover igjen. Da føler man at man er i fjellet...

En bratt nedstigning gjennom skog, til man ender ned på Dalevatn, og kan fortsette nedover i dalen til....Dale. Jeg ville det annerledes denne dagen, og tok nok en gang til høyre, opp den urete bratte lia og gjennom dalen mellom Flatafjelet og Lifjell. Nå så jegsolnedgangen der den burde være, og tok så nedstigningen forbi tjernet rett der oppe, ned langs bekk og bakke på svaberg, før man går den drøye stien i skråterreng til Dale.

Solnedgang der den burde være
Opp fra instuisjonsbygningne går en mindre opparbeidet sti langs kraftledninger, opp lia til Dalsnuten, og den gode stien på grusvei tilbake til parkeringen. Nok til å bli sliten av, og nok til å kjenne natur, opplevelser og friluftsrusen i hodet.

lørdag 26. januar 2008

Storaberget

Turer i Sandnes duger til ettermiddagsturer, eller korte turer. Genialt vinterstid, når dagene er korte, og man bor i området. Denne turen gikk til Storaberget i Hommersåksheiene. Turen går fra Hogstad, der man ser toppen fra starten av. På kjerrevei går turen opp over noen grønne marker, før lia, skogen og bekken står foran øynene og stigningens starter for alvor.

Storaberget, sett fra Hogstad
Oppe ved Lomsvatnet ser man toppen speile seg i vannet på stille dag, og fargene spiller pent, selv på en vinterdag.

Storaberget, ved Lomstjørna

Etter å ha rundet Lomstjørna blir det igjen en bratt stigning opp til toppen, og utsikten er lang, full av vatn i alle retninger og fjorden utenfor. Med utsikt både til Storavatnet, Lutsi, hommersåk og Sandnes og Satavanger i det fjerne, var det nesten skuffende at turen var så kort.

Utsikt mot Storavatnet, fra Storaberget