Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.
søndag 15. mai 2011
Surt på Sørstokke
Etter at goturlaget oppdaget "Gruveveien" på Sør-Stokke, har det blitt flere turer hit av forskjellige grunner. I dag vandret Jacksons med påheng opp den vante stien, - denne gangen for å innhente Geocacher langs veien. Det var frisk vind i håret, og vi som liker best motvind i ryggen, gikk med mottoet: "dette var surt!".
Første cache funnet
Langs veien fant vi første cache, og Henry byttet dill mot dall, før vi vandret videre mot gruvene. Her oppe utfordret gps´ene oss med pekepinner i alle himmelretningene, ja kanskje mer enn det (!). Men cachen ble funnet på opplagt vis, og dall ble byttet mot dill. Her lagde vi også en stemningsrapport:
Ved gruvene fikk vi tid til både kaffe boller og sjokolade, denne gangen uten Snickers. Så satt vi der til vi reiste oss og buldret, til vi gikk ned igjen, - godt fornøyd med at motvinden blåste oss surt i ryggen, før nesen vendte mot bilen og bilen vendte mot nord.
Et tre, liksom...
På bilveien hjem stoppet vi ved Stokkastrand skole, der en cache måtte innhentes ved den vakre plassen rundt det gamle kvernhuset, mellom sten og berg og hva det enn kalles på lokalspråket.
Kvernhuset på Stokke
Det var nok en fin dag, og surt var det hvertfall!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar