Karmøys høyeste fjell

Som lovet i forrige innlegg; Fredrik har bidratt med forskningen; Karmøys høyeste fjell. Siden Fredrik tok alle over 74 meter, høyner jeg med alle over 75 meter (!)

S.Sålefjell

S. Sålefjell 132
N. Sålefjell 119
Storesåt 115
Håvelifjellet 108
Udnevarden 106
Medfjellsvarden 100
Sandfjellet 98
Rossafjellet 97
Stiklevarden 94
Høgahåland 94
Tverrdalsvarden 92
Pålsvarden 90
Ørnahaugen 89
Brekkevasshøgda 86
Kjerringtuva 84
Hilleslandshaugen 83
Rambaskår 78
Tipphaugen 78
Skrivarvarden 78
Kvalingstadfjellet 76
Syreglåna 76

Kjerringtuva

I kveld tok goturlaget en kombinert sykkel / gangetur / bakketrening, da vi besteg Kjerringtuva (84 moh) på Karmøy. Utgangspunktet var to geocacher ved Rossavatn, men da Fredrik hadde oppdaget at toppen ikke var langt unna, linket han straks til vår planlagte tur til Jotunheimen, og foreslo en skikkelig bakketrening.

Vi startet fra hvert vårt hjem i Kopervik, på sykkel, og møttes ved Gamle Sundveien, som i dag bare er i bruk av bønder, rånere og syklister. Vi syklet hele denne veien til Skår, hvor vi syklet traktorveien inn til Speiderplassen, og plukket opp den første cachen.

Nå fulgte vi stiene til Gapahuken på andre siden av vatnet, dvs det gikk ikke så bra, siden jeg ikke forstod verken retning eller hukommelsen, men fulgte mening og ytring som jeg stod for. Dermed forvillet jeg meg en stund inn i nedblåst skog og bekkefar og bekkemor, til vi endelig bestemte oss for faktisk å følge stien.

Flom i Rossavatn

I Gudbrandsdalen klager de over flom og høy vannførng, men ingen sier noe om Rossavatnet. For her lå flere deler av stien under vatn, slik at vi faktisk måtte vasse (!) I morgen kontakter vi Kleppa siden hun er Rogalending!

Likevel, gjennom dramatiske øyeblikk ved Rossavatnet, kom vi frem til Gapahuken, der jeg lot Fredrik finne cachen først.... I området fant vi også blåbær. Her er beviset, men i frykt for å avsløre hvor vi fant det, tok jeg bare et nærbilde...

Turen var blåbær

Etter dette var motivasjonen på topp for bakketrening. Jeg slo til igjen med hukommelse og valgte feil sti igjen, men snudde brått i frykt for mer sarkasme. Så i det øyeblikket var vi på rett vei igjen. Vi gikk tilbake til nordenden av Rossavatnet, og fulgte skiltingen opp til Kjerringtuva. Her foreslo jeg at vi istedet skulle følge bekken, men Fredrik hadde fått nok, og vi fulgte likevel stien.

Plutselig åpnet landskapet seg, og en relativt vid dal lå foran oss. Det var tid for vassing i våt mark, preget av regnfallet de siste dagene. Men heldigvis var det staket for vinterløypa (!?) her, så vi fulgte pinnene like opp bakkene i en prevantiv spiral opp mot toppen.

Öppna landskap

Her oppe var det fantastisk utsikt, med unntak av bossplassen rett der nede. Vi så Utsira mer tydelig enn noengang, Rambaskår til venstre for flyplassen, skimtet Tømmerhammar i det fjerne i nord, Haugesundstoppene, Såt, Låt, Måk, Kakk, Pukkk Lukk og Ratt (tror de heter det) dessuten Rambaskår, - som fortsatt frister, Boknafjell som er besteget og Sålefjellene i sør. 84 høydemeter, gjør jobben sin på Karmøy. I den forbindelse vil Fredrik snart publisere "Topper over 84 m på Karmøy"

Kjerringtuva, med utsikt mot Rossavatnet

Nå gikk vi rett og slett hjem, og hjem kom vi...

Melstokkevatnet rundt

Melstokkevatn

Med feber, sår hals og dau kropp, var likevel abstinensen for marka stor nok til å dra på tur. Turorientereren Fredrik hadde poster å finne ved Melstokkevatn, og med mål om å drikke kaffe ved Balko-hytta, dro to slitne nordlendinger den tunge veien til marka, med sønn Henry som kanin foran.

Henry buldrer

Glade over at det på yr.no meldte opphold og 0 mm nedbør trasket vi 2 meter, før yret begynte å vise at 0 mm ikke alltid er 0. Vi gikk kjerreveien fra Stokkastrand, og fulgte den til vi så K, for Karmøymarsjen, og "gul", for Sålefjellsmarsjen. Vi var tydeligvis på ugrodde stier, gjennom skog, over rot, opp og ned berg, og like inn til botnen av Melstokkevatn, der det er en rasteplass ved et gammelt og nedslitt steingjerde. I området fant vi første post, og oppdaget et overdådig grønt dekke over hele skogen der inne.

Ved Melstokkevatn

Den grønne skogen

Fredrik sa "NEI", og vi gikk videre med retning mot Balko - hytten på en odde som stikker seg sørover i vatnet. Vi gikk i pøsyr på en fristende og bred sti, til vi etterhvert så at dette bare var lureri, da stien ble smalere og smalere, våtere og våtere, jo nærmere vi næret hytten. Inne i skogen, på et høydepunkt var det en uglekasse, men uten ugle. Derimot var det en høyde til, der post nr. 2 ble funnet av Jacksons, og vi kunne gå rett mot hytta.

Gladere ble vi da vi så at hytten hadde en trapp med tak over, så der satt vi og så på pøsyret, mens vi hørte tordenbrak fra Bokn. Brødskiver, kaffe, banan og Freias favoritter ga oss ny energi, så vi var oppi 50% toppform igjen, og Fredrik sa "NEI", slik at vi kunne gå videre.

Balko - hytta

Rast i levegen (hahaha)

Vi snakket om det skulle ha vært en kjeftespalte for yr.no. Så slik gikk nå den diskusjonen, deler av turen, helt til vi hadde funnet en post til, og fikk se gruvene på Melstokke, ikke langt unna, - noe som fikk Fredrik til å tenke...

Pøsyret ga seg ikke, selv med opphold og solgløtt innimellom. Så etter dagens fjerde post, tok vi strake veien til bilen, forbi store okser med jur, og hjem til en daff aften, hver til sitt...

Melstokkevatn rundt

Skogen får bare trær

I dag var jeg og Joachim på en.... litt mindre kjedelig tur, i området langs gassledningen fra Kvalavåg til Håvik. Joachim ville øve mer med pil og bue, mens jeg var på skattejakt for å finne flere cacher.

Vi gikk fra Kvalavågsvegen denne gangen, og til midten av ruta. Her går det en avstikker, en grovt gruset kjerrevei i en halvrunding, ned mot Gåsadalen.

Til å begynne med gikk vi forbi et tjern, og så videre sørover. Dette var en helspikka skogstur, og etterhvert som vi så trærne bare i skog, fikk vi øynene opp og så at trærne var av forskjellig art. Her var det både lerk, gran, furu, bjørk og rogn. Med alle de nye skuddene så vi ikke grønt bare for grønt, men i forskjellige nyanser.

Avstikker fra gassledningen

Midt i halvrundingen, gikk vi inn i selve Gåsadalen, som virket lite berørt av mennesker på noen år, og fikk noe trolsk og knakende over seg. Her så Joachim ikke skogbunnen for bare skogbunn, og brukte alle lyngtuene til blink. Han begynner å bli flink å skyte, og er veldig bevisst på nettopp det.

Videre gikk vi forbi noe mer berørt; et krater der det var tatt ut steinmasse. Her så vi stein bare for stein, og vendte hjemover før vi bare så regnvær for regn...

Friluftsbursdag

Friluftsbursdag i pøsregn ved Fotvatnet 

I ettermiddag hadde 4.klasse på Vea fødselsdagsfeiring for 4 10-åringer i klassen. Dette ble arrangert i Kopervikspeiderens kanoplass ved lille Fotvatnet. Jeg var jo der en speedtur i går, men nå på en utflukt sammen med klassen. Her nede er det pent laget til med badestrand og kanobrygge. Disse kan også leies av  speiderlaget.

Kanobrygge

Lek i skogen

Selv om det pøsregnet i 3 timer mens vi var der, hørte vi ikke en eneste klage fra 10-åringene. Her var det full aktivitet i kanoene, helt til de måtte tvinges inn til grillpølser, og senere, - lek i skogen. Selv om speiderne har en fin leirplass litt lenger opp i skogen, er det ingen plass med tak over hodet nede ved vatnet. Noen ekte vestlandsforeldre hadde likevel forberedt seg godt med presenninger. Hvor pent det så ut etter monteingen, kan diskuteres, men det ble i alle fall le for regnet, mest for de voksne, for barna var tiltrukket av vatnet.

Provisoriske presenninger

Konklusjonen er at Fotvatnet anbefales til utflukt i all slags vær...

Speedturer i nærområdet

Litt ivrig med Gocaching for tiden, men turgåing blir det jo av det også. Dagens førtse speedtur gikk til Fotvatnet, der goturlaget var i vinter på Noctur. I dag fikk jeg se plassen i fint junivær, og gikk litt i området rundt, der det var en speiderplass, et gjengrodd tjern og en bergvegg. Denne plassen frister til både kajakking og piknik, og er av de letteste og korteste turen man kan ta på Karmøy.

Fotvatnet

Dagens andre speedtur var noe lengre, og jeg oppdaget nye stier fra Brekke ved Kopervik. Det sies at det går mane stier herfra, så det var godt jeg fikk utforsket en til. Denne gikk fra vananlegget mellom sør og nordre Brekkvatn, og slynget seg såvidt innom nabolaget rett der borte. Jeg har vært her på terrengsykling tidligere, men nå hadde jeg like stor speed i gangen, for å nå målet ved tredemningen til Tistreivatnet.

Oppe ved demningen tok omgivelsene meg, og jeg fikk roet ned, og nøt naturens luft og frihet, idet jeg lot meg imponere over at treplanker kunne holde all vannmassen i ro der oppe. Men så speedet jeg ned igjen. Fikk lyst på en softis...

Tredemningen ved Tistreivatnet

Tursti mellom to demninger

Tredje tur i dag gikk på tvers av lysløypene i Kopervik til Skrivarvarden for å hente inn noen cacher. Det ble en fin tur, i fullt dagslys denne gangen. Ellers var turen som sist, med unntak av at jeg kortet av turen og gikk rett til Olavsvang og ned til bil og hjem og blogg.

Rambaskår

Rambaskår 78 moh

I forbindelse med en biltur med egocaching og 5 cacher i nærområdet, tok jeg kortturen opp til Rambaskår ved Kvalavåg. Det er en liten topp på 78 moh, men som alle topper på Karmøy, er det nok til å se langt.

Herfra ser man langt ut i havet, flyplassen, Nord-Karmøy og Haugesund. Hvis man timer godt med Avinor, og vil få med seg litt fly-spotting, kan man sitte å se fly lande og avta, med en kopp hjemmelagd kaffe som ikke koster 48 kr.

Utsikt mot vest

Jeg var her først og sist i 2002, i forbindelse med en skoletur, og husker at turen opp var våt, i myr, bekk og gress. Men siden den gang har det skjedd mye.  Nå var det en gruset sti helt opp til det bratteste partiet av toppen, så turen opp gikk på under 20 minutter. Etter en masse leting etter cachen, blåste vinden meg ned igjen.

I dag tok jeg feil sti, fordi den nye så for imponerende ut, slik at jeg trodde det var en gårdsvei. Jeg fulgte myr, bekk, og gjørmesti et stykke, før jeg fant ut at retning, beliggenhet og sannsynlighet måtte være at grusstien faktisk var dagens sti til toppen.

Her starter turen, til info

Gruset sti til toppen

Her var det gruset for barnevogn, nesten helt til toppen, og langs stien var det benker, for de som trenger å ta en pust i bakken. Vel nede fant jeg ut at det ikke var noe skilting til Rambaskår, så jeg tegnet en veiviser i grusen , slik at andre ikke skal ta feil sti, slik jeg gjorde...

Ny sti til Rambaskår

Sosial Sykling fra Vedavågen

Sykling på Vea

I kveld syklet vi ikke langs, men fra Vedavågen, og til Sevland. Det var selvfølgelig 4 Geocacher som lokket oss, og som vi ikke nådde siste kveldstur. Denne jvelden fikk vi oppleve det sosiale med å cache, og nedenfor skal jeg fortelle hvorfor.

Vi startet fra Vedavågens eget lille kjøpesenter, og kjørte rake hovedveien inn og gjennom sentrum, nå snudde vi brått og rett vest ut til Østhusneset, og skulle til Gongholmen, eller populert kalt "Ny Mallorca".

"Ny Mallorca"

På Vea bygges det fortere enn kartene klarer å vise, så vi forvillet oss inn i nye nabolag, gjennom villmark og til eldre nabolag, der vi møtte på en hyggelig niendeklassing ved navn (!). Vi viste at også cachere er sosiale, og spurte etter dette sydenlandske navnet. Gutten var mer enn hyggelig og syklet ivrig i forveien nesten helt til målpunktet. Dette var et fint nes, der det bar tydelig preg av infrastruktur, med både hjemmelagd havn og gangbroer til de private eiendommene. Vel, "Ny Mallorca var vel å ta vel hardt i, for der har jeg aldri vært.

Gongholmen

Men glad over å se nye og fremmede steder, en funnet cache, og noen bilder, syklet vi videre, gjennom Veabygda, og der så vi en gammel bestemor. Inspirert over gjestmildheten til 9.-klassingen, spurte vi om veien til neste målpunkt; Vikje. Sosial var jeg, og fikk en interessant samtale med bestamora, som følger:

- Vet du veien til Vikje?
- Vitsje?
- Ja
- Ka va navnet sa du?
- Benjamin
- Nei, navnet på plassen dokkør sko?
- Vikje
- Tjenne ittsje det vanvnet eg!
(Fredrik bryter inn)
- Kjenne du til en plass i nærheten med en vik og noen båthus og naust?
- Ja rett bort vegen her
- Takk

Bortover veien dro vi, og som tatt ut av filmen "Norrafør ut i havgapet"  kom vi til en koselig liten havn, med en holme utenfor. Og på den holmen utenfor var det en sten ytterst ute, og under den stenen, nederst i det dype mørket, var det en cache, som Fredrik fant.

Vikje

Her var det idyll, og begeistret over nok en ukjent perle, dro vi videre, men først møtte vi en mann med smartphone og to barn, der jeg fikk denne interessante dialogen:

- Cache?
- Ja

Det var utrolig sosialt denne kvelden, og kulturelt, og en åpenbaring over å ha truffet på et ansikt som cacher (!)

Nest mål var Mannes havn, der Fredik hadde vært før, og kunne breske seg med at der var det en kystkultursamling. Vi syklet hit og dit, men rett denne gangen, gjennom et stort nabolag og ut på et .... nes, der vi fant dagens 3. cache.

Mannes havn

I denne havna var vi også sosiale, der det plutselig dukket opp en gammel mann ut av en gammel Opel, og her fikk vi denne samtalen:

Mann: - Fiske dokkør?
Benjamin: Nei, vi sykler
Mann: Trudde dokkør fiska eg!
Benjamin: Bruke du å fiske?
Mann: Nei giddittsje fiska eg, det har eg gjortt i mången år før!
Fredrik: E det bra å fiske her?
Mann: Nei ittsje en fisk å få hèr, må laangt ut då!

(Mannen gikk sin vei)

Mannes havn

Vi var så langt imponert over det sosiale livet vi hadde denne kvelden. Er ikke vant til slikt i naturen, men slik er det tydeligvis når man besøker kulturen. Vel nå satt vi farten opp, og syklet rett mot Sevland, der det skulle være en cache og en helleristning på "Nibbå"

Helleristning?

Ja, hva som var helleristning og hva som var Nibbå, var vanskelig og se, men har hadde vi hvertfall vært. I den anledning syntes vi det var på høy tid å innføre stolping. Etter strabasiøs planking på søndag, var det godt å innta en mer behagelig stilling.

Stolping på Nibbå

Fredrik opprettet likegodt et sosialt nettverk, inspirert av hele kvelden, og noen idoler i Bergen; og kalte dette for "Stolping Karmøy" Selv prøvde jeg ut "gavling", men har i ettertid skjønt at dette ikke er noe sosialt medium.

Gavling på Nibbå

En fin rundtur ble det i alle fall, på hele to timer. Nydelig vær, fine perler på en snor, og enoverveldende sosial aften..

Rundtur fra Veakrossen via Veabygda og Sevland