Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



tirsdag 21. februar 2012

Stiklevatn

Stiklevatn
Det var et håpløst lite vinterlig vær i vinterferien, mye regnvær, men likevel gløtt av sol denne dagen, da jeg tok turguttene Tobias og Joachim med på tur, for å legge ut noen geocacher langs "Karmøymarsjen" Turen gikk fra Burmaveien på Karmøy, der hvor veien ligger høyest, ved en veiviser til stiene. Her går det an å parkere med bil. Vår rute gikk nordover herfra. Med to motiverte skolegutter trasket vi over de ny-opptinte stiene mot første stoppested, og gjemmested; Kristians plass. 

Det var svært vått i stiene. Fra turen jeg gikk her, høsten 2010, husket jeg at det var store myrområder her, så jeg var spent på om stiene var for våte for oss i dag. Men guttene var godt skodd, og jeg dreit vel egentlig i det, så når vi fikk bekreftet mistanken, vasset vi oss gjennom stiene likevel. 

Det er 1,5km til demningen, brua og rasteplassen "Kristians plass" ved Stiklevatnet. Her gjemte vi dagens største skatt, kokte oss vann til kakao og kaffe, og nøt solskinn og vindstille, som vi ikke har vært bortskjemt med i år.


Etter en kort rast vandret vi videre nordover langs Stiklevatn. Dette er et flatt parti, med største høydeforskjell på 25 meter, over små slakke høyder, og grunne vide daler, og delvis ned til vannkanten. 

Flatt myrområde ved Stiklevatn
I en av disse vikene gjemte jeg dagens andre cache og fant frem noen motiv.  


Dagens mål var nordenden av vatnet, som kalles Vaulen, og sikkert er det også. Vatnene her oppe er nemlig regulert til drikkevatn, så det forundrer meg ikke om det en gang var flere mindre vatn. Terrenget tyder hvertfall på det. 

I nordenden av vatnet blir terrenget mer kupert, og stien ledet oss gjennom et lite skogholt, før vi klatret opp på et berg ved Vaulen, og rastet der. Her kokte vi oss havregrøt, gjemte dages siste skatt, og dro hjem igjen. Det ble totalt en rute på 7,5 kilometer, og var perfekt for en dag ute, i familiære forhold... 

Vaulen

Tobias og Joachim lagde en reportasje av turen:


Tid: 2t t/r
Distanse: ca.7,5 km t/r
Vanskelighetsgrad: Lett
Terreng: Flatt, delvis våte stier
Cacher i området: 3 + omegn


<<< Trykk på kartet for å zoome

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar