Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



onsdag 2. mai 2012

Solnedgang på Hodnafjellet


Et kjent merke for bilreisende på Haugalandet, er Hodnafjellet i Tysvær. Med sine beskjedne 325 moh, er den likevel en av Haugalandets beste utsiktspunkter. Den kalles også "Haugalandets tak", og vi lurte på hvorfor... Toppen ligger kloss i E39 og E139, og er dermed midt i hovedåren sør/nord og øst/vest. Vi skulle derimot rett hit.

Goturlaget, i kveld bestående av kritiker Fredrik, artikkelforfatter Benjamin, og goværsgutten Håkon (med Elvis, - bikkja med dårlig kondis), var klar for gotur under blå himmel, og vind i kastene. Vi parkerte ved Tveit, etter å ha kjørt opp Goabakka (faktisk!). Etter å ha passert grinda som bad om hundefritt, fastslo vi at bikkja lignet et lam, og gikk opp de gresskladde traktorveiene, bratt oppover.

Hodnafjellet (325 moh)
Fredrik fant en lathanscache, og vi fortsatte. Vi merket fort at det var høydemeter, ikke lengdemeter vi skulle kjenne på gikta i kveld. Den gresskledde veien bare fortsatte langt opp, mellom småkoller og berg, helt til den flatet ut litt, og resten av stien lå foran oss.

Så var det rett på berg. Vi hadde i kveld, kanskje den tørreste turen vi har hatt siden Jotunheimen. Det virker å ha med Håkon på tur, han er jo tross alt østlending (!) Det var lett å tråkke oppover på bergene, og ikke bratt, slik det så ut fra utgangspunktet. Etter en kort marsj, hadde vi tilbakelagt 2,4 km og 240 høydemeter, og lot oss blåse av en liten kuling.

På toppen
Utsikt over Haugalandet (Skjoldafjorden i forgrunnnen)
Her oppe fant Fredrik toppcachen, men det var en til i vente. På toppen i nordvest, fantes det en til, og den ligger bar 20 meter lavere. Dermed gikk vi over en rygg, et lite søkk, og opp over neste rygg til vi var rett der borte, og vendte tilbake til sti, solnedgang, vei, bil, hjem og seng....

Elvis rir ned solnegangen



(trykk på kartet for å zoome)

Tid: ca. 1- 1,5 t tur/retur
Distanse: ca.4 km over hele fjellet
Vanskelighetsgrad: lett
Terreng: traktorveg, sti, berg, noe bratt
Cacher i området: 3

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar