LysefjoRingen: Preikestolen

Det var mange vurderinger om sommertur i år, men grunnet kaldt og vinterlig vær i høyfjellene, valgte vi den nærliggende Lysefjorden som turmål denne sommeren. Det var Ingeborg og meg som la ut på tur, med første mål: Preikestolen. Denne gikk goturlaget i 2006, som en av de første turene med høydeskrekk. Nå var det rogalendingen selv som skulle oppfylle sin plikt, å gå ut på dette spektakulære og vidkjente platået. Preikestolen er jo Norges mest besøkte turmål, med over 100.000 beøkende hvert år, så hun kunne vel ikke være dårligere (!?)

Vi startet sent, siden det tar sin tid å kjøre fra ytre til indre Rogaland, med alle fjordene som hindring.. Det er kostbart å parkere ved Preikestolen fjellstue, og stort sett fullt er det også. Det er for et turisthotell å regne, men bra for turister hvertfall. Vi følte oss mer som kjentmenn og lokale vandrere når vi startet fra Preikestolhytta, og opp den første bratte stigningen fra Revsvatnet (264 moh). På toppen av bakken, 90 meter høyere, - er det fin utsikt til utgangspunktet og fjellstua. Men vi skulle høyere...

Første avsats 350 moh

Rundt oss var det et mangfold av mennesker, med et fargerikt språksus i alle slags dialekter. Som de gode pedagoger vi er, observerte vi motorikken hos alle i køen, og konkluderte med diverse. For oss turvante er dette en lett tur, så Inga skjøt fart, og ville være tilbake før det ble regn. Jeg hang med, - helt til jeg ikke gjorde det lenger, og lot damen vente. Litt skuffet over meg selv der, altså...

Etter den første stigningen gikk vi i skrått terreng, og en bratt bakke til. Denne delen av turen gir en stigning på 70 høydemeter, men over lengre avstand, så føles ikke like bratt. Når vi kom opp bakken lå det en myr foran oss. Stien her er solid utrustet med tømmer, så man går tørrskodd over myra. I det samme krysset vi kommunegrensen Strand / Forsand.

Nå kom vi frem til den beryktede "ura: Neverdalskaret, som det heter på kartet. Det er et skar med store steiner og litt mer knebøy. Her observerte vi motorikken til uerfarne turvandrere, og stakk av fra hele bunsjen, når vi spratt oppover ura, og lo stille for oss selv, litt stolt over å være spreke.. Men stadig Ingeborg fremst..

550 moh er det et stikryss, der man kan velge en krevende runde langs Lysefjorden, og inn til Hengjande, Brattli, Songesand og Lysebotn. Men ikke i dag. Vi fortsatte i overkant av den vakre Neverdalen, og  mot Tjødnane, som er nettopp det. Ved Tjødnane er det et veivalg for de som skal til Preikestolen. Langs hylla eller over toppen.Vi valgte å gå ruta over fjellet, for å kunne se platået ovenfra. Derfra hyllene tilba, så det ble en rundtur. Nedstigningen til platået er litt bratt enkelte partier, men hjelper på høydeskrekken.

Vel fremme på selve platået, som er en normal hustomt stort, kom skyene og dekket til hele utsikten. Etter en halvtime lettet det likevel mer og mer, og opptil 4 foto-sessions med matpause i mellom, ble gjort unna, før vi endelig hadde fått til et skrytebilde.

Skyene som kom og gikk lagde ekstra liv i utsikten, der de passerte både over, under og på oss. Vi klarte ikke måle høydemeterene ned til fjorden.... men vi har jo kart da, så fant ut at vi var 631 meter over Lysefjorden, og nærmest dobbelt så langt til bunns av den..

Ingeborg hadde gjort sin rogalandske plikt, og vi var klar for å vende nesen tilbake, og overnatting på Jørpeland. Tilbake tok vi hyllene. De er 60-200cm brede, og gir vel så stor høydefølelse som selve platået. Over Neverdalen er det lagd broer på de bratteste partiene, og selv her får høydefølelsen prøve seg..

Hyllene

Neverdalen

Tilbake ved Tjødnane, satt vi oss ned, og kokte oss presskaffe, og spiste godt mens sola ennå skinte, før vi endelig tok den raske (t)uren ned igjen, klar for neste utfordring, 1000 meter over fjorden; Kjerag.

Tjødnane

Trykk på kartet for zoom

Tid: ca. 5-6 t tur/retur

Distanse: ca. 10 km t/r

Vanskelighetsgrad: middels

Terreng: god merket sti, delvis bratt 

Cacher i området: 3 + omegn