Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 9. desember 2012

Røyningsbu fra Li


Libakken

Det er mange stier som fører til Røyningsbu, i Skudemarka på Sør-Karmøy, men jeg har enda ikke gått alle. I dag tok goturlaget & søn en sti jeg ble nysgjerrig på, etter en nocture i november. Planen var å gå en rundtur fra Li / Sandve opp til Røyningsbu, og komme ned Risdalen. Jeg hadde tidligere håpet på nok snø til at det var mulig å gå ruta på ski, men 0-grader-været som dominerer i desember ga oss ikke skiforhold. Dermed kledde vi oss i de vanlige turskoene, klare for våte stier, igjen.

Langemyr
Gogutten var nysgjerrig på lengden, da det kriblet i "Minecraft"-fingrene hans, og jeg forberedte han på en litt lang tur, med fristelser som vafler på hytta og sjokolade i matboksen. Det funker alltid. Vi parkerte ved Libakken, og tok bena fatt. I starten fulgte vi stiene mot Sandvevarden, og helt opp til flatene ved Langemyr. Derfra gikk vi videre i nordlig retning gjennom en skog. Det er lett å finne stien, siden det både er skiltet, og har en gjerdeklyver. 

Jeg var overrasket over at det var såpass skog, siden jeg hadde forventet meg en myrete tur. Men her var det gode stier gjennom skogen, som satte bena i fart, og ikke hjernen.

Vinterlys
Finner du gogutten?
Etter en liten kilometer gjennom skogen, var vi kommet til stien som kalles Presteveien. Dette er den gamle leden mellom kirka i Skudeneshavn (Falnes) og Ferkingstad, men er for en vanlig skogssti å regne. Herfra gikk vi sørvest mens sola stadig stod lavt på himmelen og skapte et gult vinterlys over landskapet. 1 km på denne stien og vi kom frem til stidelet mot Skudeneshavn. Dit skulle vi ikke i dag, og fortsatte etpar hundre meter videre til vi så Røyningsvatnet og hytta  på nordsiden av vatnet. 


Flagget var heist på hytta, så vi våget oss de 500 meterene inn til hytta for å kjenne etter lukta av vafler. Hytta var åpen, og vi listet oss inn, og kjente snart stekelukt. Det var lapper på menyen i dag (!) Inne i stua møtte vi et trofast fjellag på vakt, og en familie fra nord som hadde tatt turen inn hit i dag. De kunne fortelle at hytta var åpen hver søndag hele året, mellom 11 og 14, med kaffeservering hver gang, og grøt på spesielle dager. Joachim registrerte sitt besøk på barnetabellen de har, og jeg skrev i hytteboka.

Juletre fra egen mark
Der satt vi en stund og preiket om skogvekst, truet lyng, og beite som sviktet i nyere tider. Lappene var fortreffelige, og jammen meg hadde de fått opp juletre fra egen mark inne i stua også. Det var godt å komme til Røyningsbu i dag...

Vi skulle hjem før solnedgang, så ved stengetid takket vi for oss og vente nesen hjem, denne gangen mot Risdal. Vi gikk tilbake til stidelet mot Skudeneshavn (Karmøymarsjen) og tok av mot Risdal, ved Kvitmyr. Det er tydelige stier og skilt, så lett å navigere seg gjennom marka her i sør.

Turen mot Risdal gikk gjennom lav skog og myrområder, og etter en kilometer på stien kom vi til Risdalstemmen, som var isbelagt i dag, og lå der pyntelig i kveldslys. Ikke lenge etter kom vi til åkerlapper, en grind, og en låve, som like godt kunne ha passet inn i en julesang...

Risdalstemmen
Fra åkrene i Risdalen var det gode traktorveier helt ned til hovedfartsåren nr.47. Herfra måtte vi gå en god kilometer på vei og en halv kilometer på gangsti, før vi var tilbake ved bilen i Libakken.
Dette var en fin runde, som passer godt til alle årstider.

Risdal

Solnedgang på Syre
Tid: ca. 2-3 t t rundtur
Distanse: ca. 9 km rundtur
Vanskelighetsgrad: middels
Terreng: grusvei, skogssti, traktorveg, flatt

Stier til Røyningsbu


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar