Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



fredag 3. april 2015

To ruter til Røyningsbu


Jeg forsøker å kartlegge stier i Skudenes-området for tiden, og er nå mest opptatt av alle stiene som fører til Røyningsbu. Det omfatter omtrent alle stier sør for Burmaveien. Skudenes fjellag har tatt ansvaret for alle disse, i alt 45 km.

I dag går jeg en rundløype, men den er ikke egnet som en. Det fikk jeg erfare når jeg & søn gikk her i adventstider etpar år tilbake. Jeg parkerer ved Libakken på Sandve hvor jeg skal ende opp i dag, men har startpunkt fra Risdal, som ikke har noe naturlig knutepunkt til Libakken. Dermed må jeg starte turen med å gå langs rv47. Det er noen hundre meter med gang og sykkelsti og deretter langs vei med høy fartsgrense. Ikke en gotur akkurat. Men etter 20 minutter og 2 km i trafikken er jeg fremme.

Risdal - Røyningsbu


Risdal, Skudenes

Risdal er på landet. Her er det småbruk, og sauer som beiter mellom steingardene. Vårstemningen er påfallende her hvor lammene akkurat har kommet seg på beina og spretter rundt sine foreldre. Blikkfanget mitt her nede er likevel formasjonene i steingardene. Her har jordeierene vær svært nøye på hvor grensa skal gå, og gjerdene slynger seg i hytt og pine. 

I Risdal er det kjerrevei opp mot marka, og lett å gå. På høydene kan man oppleve sau, som står der med tomt blikk og lurer på om jeg er en bonde med smågodt...

Legg til bildetekst
Etter 2 grinder flater stien ut, og etter å ha passert ei løe kommer skogen brått på. Ei grind til marka står der og lukkes omhyggelig bak meg. Rett inn i der kommer en kampestein brått på. Det er "Kjelsteinen", som står der kløyvd og såret i et forsøk på omsorgsfull oppmerksomhet.

Kjelsteinen
Videre er det heller ikke lenge til Risdalstemmen kommer brått i fleisen på meg og gir meg vannskrekk. I det hele kommer øyeblikkene og motivene brått på langs denne ruta, og gjør veien både sjarmerende og idyllisk. Men nå er det heller ikke langt til stikrysset ved Kvitamyr: Skudenes til høyre, Røyningsbu til venstre.

Jeg går til venstre og følger overkanten av Kvitamyr og 600 meter innover, med glimt av Røyningsbu på min høyre side. Neste stikryss er ved Presteveien, og ikke lenge etter kommer neste stikryss brått på, og leder meg de siste 300 meterene på fine plankebroer inn til fjellags- hytta.

Lenke til UT.no

Tid: ca. 45 - 60 min

Distanse: ca. 3 km
Terreng: Kjerrevei, skogssti, flatt
Vanskelighetsgrad: Enkel

På fine dager som dette er det folkerikt på Røyningsbu. Men jeg vil ha naturen for meg selv, og snur i solveggen. Jeg nullstiller gps og tar turen tilbake Nå til Li på Sandve:


Røyningsbu - Li


Egentlig burde denne turbeskrivelsen komme i motsatt retning, men siden jeg tok disse to rutene som en rundtur, starter jeg ved Røyningsbu.

Fra fjellagshytta holder jeg meg mot nordvest på Prestvevegen. Stien her er i litt åpnere landskap, og stiene går over berg, med nesten ingen fuktige partier. På venstre side er Rotavatnet, men skogen har vokst til, og det er vanskelig å få øye på. Naturopplevelsen blir derfor ganke ensidig denne veien, og skal man holde spenningen den første kilometeren må det være å lytte og lete etter huggorm, som er ganske aktiv på solrike dager som dette. For min del så jeg ikke ormen i dag, men hvisling i graset hørte jeg, evt inni hodet mitt.

Stidele  Sandve / Mjåvatn
Langs denne veien er det to stideler hvor det går an å gå mot Mjåvatn. Har man parkert ved Mjåvatnvegen kan disse være fine rundturer via Røyningsbu. I det andre stidelet tok jeg av motsatt vei, der det er skiltet mot Sandve. Her må man gå dersom man vil til Li eller Sandve.

Stien nedover mot Sandve er også noe ensidig. Det er en kjerrevei mellom trærne og lite sikt til annet. Men jeg fant et lite tjern der inne, og lette etter motiver. Til slutt fant jeg gress i kunstnerisk utførelse:



Veiviser fra Langemyr
Gjennom skogen er den gamle kjerreveien ganske fuktig, med store dammer, så det er lurt å holde seg til kantene, og ha hoppefoten klar. Det er en liten kilometer, før nytt landskap åpner seg og kjerreveien blir til grusvei. Jeg hadde nå kommet til Langemyr ovenfor Sandve. Herfra er det ca. 2 km med grusvei over myrene.


Langemyr


Langs veien er det nytt stidele til Sandve, og en mindre myr, før den bratte bakken ned til Li endelig ga havutsikt, og ringen var sluttet. 

Libakken
Sandve
Lenke til UT.no

Tid: ca. 1 time

Distanse: ca. 4 km
Terreng: Skogssti, kjerrevei, grusvei, flatt
Vanskelighetsgrad: Enkel, middels

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar