Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



mandag 9. oktober 2017

Puig de Maria

Santuari de la Mare de Déu del Puig



Vi befinner oss i Alcudia på Mallorca, og værvarselet frister til en ny gotur, heldigvis. Jeg finner frem en tysk trekking-side, og finner et nytt turmål. I dag sikter vi mot nabobyen Pollença, der det ligger enn 325 meter høy haug midt i dalen, med et kloster tilegnet Jesu mor. Kapellet ble påbegynt i 1348, og klosteret i 1362, men nonnene ble flyttet til Las Palmas i 1576, knapt 200 år gamle, stakkars. Etter 1980 har det ikke vært hellig drift på klosterhøyden, og da overtar turismen, naturligvis.

Puig de Maria
I dag er klosteret et gjestgiveri, og har kafédrift. Det er ikke bilvei helt opp, men de ansatte slipper unna med 15 minutts gange. Vi må regne med en time fra sentrum og opp. En skikkelig bakketur. Vi tester ut kollektivtrafikken og kommer oss omsider til byen. Deretter krysser vi en vei med 80-sone, overlever, og går oppover. Vi er utenfor høysesongen, og slipper å gå i kø. Vår lille tropp vandrer i fred og ro opp fjellet.


Veien opp til klosteret er 2,2 kilometer lang, men stigningen er 275 meter. Det er bedre vær og temperatur enn varslet, så vi kjenner fort at det er greit å ha med vann. Nederst i bakken er det et lite nabolag, med nydelige hager, og steinhus med stolthet. Veien er asfaltert, og vi tripper lett oppover.


Etterhvert er det trær som dominerer både utsikt og omgivelser. Veien er ganske jevn og overkommelig i stigningen, men av og til bratter den seg godt.


Utsikten blir bedre da vi når bilveiens ende. Da går vi inn på gammeldagse konstruksjoner. Steinene er lagt jevnt som en kjerrevei, men steinene i seg selv er ujevne, og egner seg nok ikke for spanske småbiler.  Veien er uansett billedskjønn, på tross av at skotøyet til jentene er noe "undersålte".





Med en god del forsinkelser pga. fotografen, når vi klosteret etter en god time. Det er fredelig og stille her oppe, og vi blir litt usikker på om kaféen er åpen. Vi streifer rundt bygningene og iakttar 700 år gammel byggekunst.





Det er litt tilgrodd med trær, men på noen steder får vi utsikt mot den velkjente odden Formentor, for ikke snakke om dalstrøka som omkranser fjellet vi står på.

Cap Formentor
Utsikt til fine damer osv.
Etter å ha hilst på en katalansk geit, finner vi en liten kiosk, som serverer oss is og cappuccino. Vi setter oss på en fin terrasse, og nyter drikken og dagen en stund, før vi undersøker klosteret nærmere.




På tunet oppdager vi husdyreliv. En haug med katter flommer ut av høl i steinmuren, og på hver gønne flekk spretter det geitekillinger med mor og far.



Til slutt har vi sett nok, og bestemmer oss for sikte mot en lunsj i byen. Denne turen ble nok mer for en kultur enn gotur å regne. Bare ikke gå den i høysesongen. Det kan bli vel hett å gå køgang midtsommers...

Tid: 2 t t/r
Distanse: 4,5 km t/r
Høydeforskjell: 275 m
Terreng: Bratt, jevn stigning, asfalt, kjerrevei
Vanskelighetsgrad: Enkel, med god stigning

Lenke til tysk turbeskrivelse

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar